5 beste

Igjen, bedre sent enn aldri.

En av oppgavene våre var å legge ut bilde av våre 5 beste bilder fra bloggen, med begrunnelse.



Det første bildet jeg valgte, valgte jeg fordi Miriam er så skjønn. Vel, ikke bare det. Jeg liker komposisjonen i bildet, fordi det lett blir kjedelig hvis motivet står helt sentralt plassert i bildet. Jeg liker også fargene, på grunn av kontrasten mellom den røde hetten og de noen lunde grønne trærne i bakgrunnen. Du har også kontrasten mellom det røde båndet på kurven, og bladene på ananasen. Jeg liker også den vannrette linjen man ser litt av i bakgrunnen, da den bryter med trærne og Miriam, som er loddrett. Det siste jeg liker med bildet er at hun ser ganske ung ut der, og jeg personlig ser for meg Rødhette som en ganske ung, dum og naiv jente.



Bilde nummer 2 er av Bjarne. Dette har en litt personlig grunn, enkelt og greit at jeg savner pelsdotten, og dette er det fineste bildet jeg har av ham. Jeg liker også at det er et såpass rolig bilde, med ganske myke kanter. Radioen har avrundede hjørner, som gjør at det har et mykt uttrykk, til tross for de rette linjene. Du har også hamsteren, som stort sett består av pels, så det er ganske lett å se at han også er et mykt motiv. Jeg liker også at Bjarne er plassert ganske i det gyldne snitt. Jeg vet at det er en ledning i bildet, som forstyrrer litt, og den irriterer meg. Uansett om ledningen er der eller ikke, så var dette hvordan bildet ble levert, så da skal det forbli slik.



Neste bilde er av den gamle katten min, Theo. Dette bildet ble tatt fra oppgaven med svart/hvit og farge. Her liker jeg veldig godt hvor sentralt han er plassert. Jeg sa tidligere at det lett kan bli kjedelig hvis motivet er midt i bildet, men her mener jeg at det ble gjort ganske bra. Når man har de intense øynene og tungen som stikker ut, så blir det ikke så lett kjedelig. I dette bildet ble jeg veldig fornøyd med hvor fremhevet øynene hans blir, de har den fargen naturlig, men vanligvis er de ikke like klare, på grunn av den lysorange pelsen hans. En annen ting som ble veldig bra er det at både øynene og tungen er blikkfangene i bildet, og de danner en trekant, som gir oss rette linjer å gå etter.



Om min kjærlighet til dette bildet kommer av koffeinmangel eller om det er noe annet, aner jeg ikke. Joda, selvfølgelig gjør jeg det. Her har du igjen dette med linjer, komposisjon og farger. Det er mange rette linjer i bildet, kaffestrålen og linjene i bakgrunnen, men du har også runde kanter i koppen. Du har komposisjon, hvor du ser at kaffestrålen er plassert litt til høyre i bildet, og litt skjevt. Det at bildet ikke er helt beint er en ting jeg liker, med tanke på at det da ikke blir et statisk bilde. Det er ganske mange ting som tilsier at det skulle stått i ro, men du har skjevheten og den lille kaffedråpen som spretter opp igjen. Dette passer bra, da de fleste assosierer kaffe med energi, og da passer det ikke med noe stillestående. Helt til sist har du også kontrastene i bildet, med hvit, svart, grå og brun. Den hvite koppen skaper en stor kontrast til alt det mørke.



Det siste bildet jeg vil vise er dette. Her liker jeg veldig godt bevegelsen, og hvor bra jeg har fått til å stoppe den. Jeg liker også at du vet at det vil skje noe, ved at alt vannet som er i luften vil havne utenfor, men samtidig vet du ikke hva omfanget av det blir. Du har også og diagonal linje i vannet i luften, som jeg selvfølgelig ikke kunne kontrollere selv, men som jeg ble veldig fornøyd med. En annen ting er kontrastene i bildet. En ting er fargekontrastene, mellom det knallrøde jordbæret, og de eller lyse fargene. I tillegg er bildet ganske rolig nederst, og linjene på lasset er beine og statiske. Men så har du dette bæret som detter oppi, og spruten vann ut over alt, som ødelegger dette rolige inntrykket, og skaper en kontrast mellom det faste glasset og vannet som beveger seg veldig lett.

Det var da de fem bildene jeg ble mest fornøyd med. Jeg har ett til jeg egentlig ville ha med, men da ville det blitt 6 bilder, og det går jo ikke.

Carl Gustav Normann

Vi hadde en oppgave for en stund siden, som jeg ikke har hatt anledning til å gjøre før nå, takket være tidsklemme. I denne oppgaven fikk alle utdelt en fotograf, som vi skulle skrive om.

Min fotograf ble da Carl Gustav Normann, som levde fra 1886-1960. Han ble født og vokste opp i Sverige, men i senere tid flyttet han til Norge, hvor han reiste mye rundt og tok landskapsbilder til prospektkort, som da er det samme som et postkort med bilde på. Han jobbet med landskapsbilder og prospektkort i noen år, frem til han, i 1932, åpnet et atelier for portrettfotografering i Strandgaten i Oslo. Dette ble senere flyttet til Torvgaten 13, og sønnene hans overtok.

Jeg fant i grunnen ikke mer, jeg fant heller ikke bilder at den godeste Carl Gustav. Jeg fant derimot noen av bildene hans: 

Om jeg skal komme med personlige meninger, så må jeg dele sinnet mitt i to. Den ene delen fokuserer på det faktum at dette er bilder en hver person kunne klart å ta i dag, så lenge de har tilgang på en noen lunde bra kamera. De er egentlig ikke noe spennende å se på, i det hele tatt. Greit nok, det øverste har noe romantisk og fint over seg, men det er fortsatt ikke noe vanskelig å få til ved hjelp av Photoshop. 

Den andre delen fokuserer på hvor lange det faktisk er siden disse ble tatt, man hadde ikke den teknologien, eller de samme kameraene som vi har i dag, så sånn sett er det jo utrolig bra! 

Hvis jeg nå blir nødt til å samle meg om en mening, og et perspektiv, så kan jeg være enig med meg selv om at bilde nummer 1 er helt greit, bilde nummer to ser ut som noe tatt rett ut av en nyhetsreportasje, og det siste bildet er litt fascinerende og skremmende, men et er fortsatt ikke så fantastisk at det gjør noe.

Linotrykk

Oppgaven vi skulle gå løs på denne gangen var linotrykk. Dette går i korte trekk ut på å finne et bilde du tegner over på en linoleumsplate ved hjelp av blåpapir, for så å skjære ut det som skal bort fra platen, altså det som skal være hvitt på bildet. Når dette er gjort er det bare å påføre trykksverte, før du valser linoplate og papir gjennom en trykkpresse og voilà, du har et bilde.

Prosessen startet med at vi tok portrettbilder, som skulle brukes. Jeg synes egentlig det er ganske ubehagelig å bli tatt bilde av, spesielt hvis jeg skal bruke det i en skoleoppgave, så jeg velger derfor å benytte meg av personvernrettighetene mine, og derfor la vær å legge ut orginalbildet. Jeg kan si så mye som at jeg virkelig ikke følte for å bli tatt bilde av den dagen, så jeg var rimelig negativ, noe som gjenspeiler seg i bildet mitt. Man kan også si at uttrykket mitt på bildet representerer følelsene mine for å bli tatt bilde av, mot min vilje. 

Selv om jeg ikke legger ut orginalbildet, ser jeg meg nødt til å legge ut bildet jeg arbeidet meg:

Som sagt, bildet gjenspeiler følelsene mine perfekt. 

Det første vi gjorde var å bearbeide bildet i photoshop, har ikke gjort så mye med det, jeg fikk bildet i sort-hvitt, før jeg gikk på filteràsketchàStamp. Bildet skulle egentlig speilvendes, men jeg er ikke så god på akkurat dette med hukommelse, så jeg glemte det. 

Da bildet var redigert slik det skulle være, printet jeg det ut, før jeg overførte det til en linoleumsplate ved hjelp av blåpapir og blyant. Etter dette begynte prosessen med å kutte bort alt som skulle være hvitt. For å gjøre dette lettere varmet vi opp platene, så de ble myke og lett å kutte i. Dette gikk helt fint, helt til jeg klarte å kutte av meg selv nesen (på bildet, vel og merke), det gjorde egentlig ikke så mye, det var fortsatt mulig å se at det var meg. Hadde selvfølgelig foretrukket å ikke ligne på en figur fra barne-TV, men når noe er kuttet bort, så er det borte. 

Da platen var kuttet ut etter alle kunstens regler, fant jeg trykksverte og valset den på platen, til den var forsvarlig svertet. Etter det var det bare en ting igjen å gjøre, nemlig å legge platen på papir og sende den gjennom trykkpressen. Jeg tok noen prøvetrykk, og fant til slutt det jeg ble mest fornøyd med, nemlig dette:

Jeg ble mest fornøyd med dette fordi fargen var jevn over det hele, uten at den ble smurt utover på steder den ikke hørte hjemme. 

Når det kommer til om jeg ble fornøyd eller ikke, så er svaret delt. Faglig sett er jeg fornøyd; bortsett fra et aldri så lite nese-uhell, så ble det et bra resultat, og jeg har jobbet effektivt og gjort det som skulle gjøres med bildet. Personlig sett; nei, jeg ble ikke fornøyd. Det er på grunn av det faktum at jeg måtte bruke meg selv, noe jeg synes er veldig ubehagelig. Jeg virkelig hater denne typen bilder. 

*Jeg tok bilder av prosessen underveis, men mobilen min nekter å leste dem over på pc-en. Never trust an iPhone*