Vi hadde
en oppgave for en stund siden, som jeg ikke har hatt anledning til å gjøre før
nå, takket være tidsklemme. I denne oppgaven fikk alle utdelt en fotograf, som
vi skulle skrive om.
Min
fotograf ble da Carl Gustav Normann, som levde fra 1886-1960. Han ble født og
vokste opp i Sverige, men i senere tid flyttet han til Norge, hvor han reiste
mye rundt og tok landskapsbilder til prospektkort, som da er det samme som et
postkort med bilde på. Han jobbet med landskapsbilder og prospektkort i noen
år, frem til han, i 1932, åpnet et atelier for portrettfotografering i
Strandgaten i Oslo. Dette ble senere flyttet til Torvgaten 13, og sønnene hans
overtok.
Jeg fant
i grunnen ikke mer, jeg fant heller ikke bilder at den godeste Carl Gustav. Jeg
fant derimot noen av bildene hans:
Om jeg skal komme med personlige meninger, så må jeg dele sinnet mitt i to. Den ene delen fokuserer på det faktum at dette er bilder en hver person kunne klart å ta i dag, så lenge de har tilgang på en noen lunde bra kamera. De er egentlig ikke noe spennende å se på, i det hele tatt. Greit nok, det øverste har noe romantisk og fint over seg, men det er fortsatt ikke noe vanskelig å få til ved hjelp av Photoshop.
Den andre delen fokuserer på hvor lange det faktisk er siden disse ble tatt, man hadde ikke den teknologien, eller de samme kameraene som vi har i dag, så sånn sett er det jo utrolig bra!
Hvis jeg nå blir nødt til å samle meg om en mening, og et perspektiv, så kan jeg være enig med meg selv om at bilde nummer 1 er helt greit, bilde nummer to ser ut som noe tatt rett ut av en nyhetsreportasje, og det siste bildet er litt fascinerende og skremmende, men et er fortsatt ikke så fantastisk at det gjør noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar