Linotrykk

Oppgaven vi skulle gå løs på denne gangen var linotrykk. Dette går i korte trekk ut på å finne et bilde du tegner over på en linoleumsplate ved hjelp av blåpapir, for så å skjære ut det som skal bort fra platen, altså det som skal være hvitt på bildet. Når dette er gjort er det bare å påføre trykksverte, før du valser linoplate og papir gjennom en trykkpresse og voilà, du har et bilde.

Prosessen startet med at vi tok portrettbilder, som skulle brukes. Jeg synes egentlig det er ganske ubehagelig å bli tatt bilde av, spesielt hvis jeg skal bruke det i en skoleoppgave, så jeg velger derfor å benytte meg av personvernrettighetene mine, og derfor la vær å legge ut orginalbildet. Jeg kan si så mye som at jeg virkelig ikke følte for å bli tatt bilde av den dagen, så jeg var rimelig negativ, noe som gjenspeiler seg i bildet mitt. Man kan også si at uttrykket mitt på bildet representerer følelsene mine for å bli tatt bilde av, mot min vilje. 

Selv om jeg ikke legger ut orginalbildet, ser jeg meg nødt til å legge ut bildet jeg arbeidet meg:

Som sagt, bildet gjenspeiler følelsene mine perfekt. 

Det første vi gjorde var å bearbeide bildet i photoshop, har ikke gjort så mye med det, jeg fikk bildet i sort-hvitt, før jeg gikk på filteràsketchàStamp. Bildet skulle egentlig speilvendes, men jeg er ikke så god på akkurat dette med hukommelse, så jeg glemte det. 

Da bildet var redigert slik det skulle være, printet jeg det ut, før jeg overførte det til en linoleumsplate ved hjelp av blåpapir og blyant. Etter dette begynte prosessen med å kutte bort alt som skulle være hvitt. For å gjøre dette lettere varmet vi opp platene, så de ble myke og lett å kutte i. Dette gikk helt fint, helt til jeg klarte å kutte av meg selv nesen (på bildet, vel og merke), det gjorde egentlig ikke så mye, det var fortsatt mulig å se at det var meg. Hadde selvfølgelig foretrukket å ikke ligne på en figur fra barne-TV, men når noe er kuttet bort, så er det borte. 

Da platen var kuttet ut etter alle kunstens regler, fant jeg trykksverte og valset den på platen, til den var forsvarlig svertet. Etter det var det bare en ting igjen å gjøre, nemlig å legge platen på papir og sende den gjennom trykkpressen. Jeg tok noen prøvetrykk, og fant til slutt det jeg ble mest fornøyd med, nemlig dette:

Jeg ble mest fornøyd med dette fordi fargen var jevn over det hele, uten at den ble smurt utover på steder den ikke hørte hjemme. 

Når det kommer til om jeg ble fornøyd eller ikke, så er svaret delt. Faglig sett er jeg fornøyd; bortsett fra et aldri så lite nese-uhell, så ble det et bra resultat, og jeg har jobbet effektivt og gjort det som skulle gjøres med bildet. Personlig sett; nei, jeg ble ikke fornøyd. Det er på grunn av det faktum at jeg måtte bruke meg selv, noe jeg synes er veldig ubehagelig. Jeg virkelig hater denne typen bilder. 

*Jeg tok bilder av prosessen underveis, men mobilen min nekter å leste dem over på pc-en. Never trust an iPhone*